Det er ikke noe poeng å betale mer enn man trenger. Finansavtaleloven sikrer at gjeld til banker og kredittselskap, kan innfris når som helst. Til dette bruker mange såkalt refinansieringslån. Dette betyr i enkelhet at man tar opp et nytt lån for å dekke annen gjeld, så fremt det nye lånet er billigere.

De som refinansierer er ofte de som har benyttet seg av kreditten i flere kredittkort, eller kanskje har små forbrukslån. Enkelte har også en kombinasjon av slik gjeld. De samlede utgiftene på slikt kan bli betydelig, selv om hver enkelt faktura ikke trenger å se så ille ut.

Har man mange små og dyre gjeldsposter, vil det som regel alltid lønne seg å kvitte seg med disse så raskt man klarer. Refinansiering er da den beste løsningen, såfremt du ikke har sparepenger du kan bruke til å innfri gjelda med. Det finnes en rekke ting man kan være oppmerksom på når man vurderer denne typen løsning.

Når er det på tide å refinansiere?

Egentlig kan man påstå at det nesten alltid lønner seg å refinansiere, så lenge det nye lånet har lavere rentesats og lånetiden er lang nok til at kostnadene ved nye gebyrer blir lavere enn inntjeningen rentemessig. Likevel tar det tid og krefter, og de færreste av oss følger såpass nøye med at dette er hensiktsmessig. Med det sagt, det finnes mange klare eksempler på at refinansiering er så absolutt lønnsomt, der det nesten blir for dumt å la være.

Mange benytter seg av kredittkort, og enkelte tar opp dyre smålån. For å eksemplifisere når det er en god idé å refinansiere, kan vi se på et eksempel. Tenk deg at du har tre kredittkort som har en gjennomsnittlig rente på 25% per år (ikke uvanlig). Den totale gjelda på disse tre kortene er kanskje kr 100 000. Det betyr at rentekostnadene totalt sett er kr 25 000 i året. I tillegg betaler du tre månedlige gebyrer på la oss si kr 50. Gebyrene alene koster deg da kr 1 800 i året. Dette er dyrt og nok penger til en kjempefin ferie for eksempel.

Dersom du refinansierer denne gjelda med et nytt forbrukslån på kr 100 000, er besparelsene avhengig av hvilke betingelser du får. Bankenes rentesatser starter som regel helt nede i 7,80% nominelt for forbrukslån uten sikkerhet. De kan i verste fall komme opp nært 20%, men da har du nok en såpass dårlig kredittscore, at det er usannsynlig at du ville fått tre kredittkort til å begynne med. For eksempelets skyld sier vi at du får en effektiv rente på 12,50%. Dette betyr at på rentene alene, halverer du kostnadene per år. I tillegg sparer du deg rundt tusen kroner per år i færre gebyrer. kr 13 500 rekker også til en god ferie! For ikke å snakke om i tilfeller der slik gjeld blir stående ubetalt i flere år. Sørg for å unngå slikt!

Et annet moment er at du også får en langt bedre oversikt over din private økonomi. Det er enklere å forholde seg til et månedlig beløp fra en enkelt bank, enn tre (eller flere) forskjellige regninger fra diverse kredittselskap. Dermed reduseres sjansene for at du havner i økonomiske problemer betraktelig.

Hvorfor refinansiere et enslig lån?

Av samme årsaker som i punktet ovenfor, kan det ofte lønne seg å refinansiere, selv om man bare har et enslig forbrukslån. De økonomiske forholdene forandrer seg hele tiden, både i bankmarkedet og i folks private økonomi. Dette gjør at det som kanskje var et rimelig lån for to-tre år siden, vil se ut som et dyrt et i dag.

La oss lage enda et eksempel. Du lånte kr 100 000 for to år siden, med en effektiv rente på 17%. Det utgjør en rentekostnad på kr 17 000 i året. Den gangen var kanskje styringsrenta fra Norges Bank høyere enn den er i dag. Styringsrenta har på sikt innvirkning på hvilke renter bankene tilbyr. I tillegg har du gått opp i lønn, kanskje skiftet jobb, og kanskje kvittet deg med noe gjeld.

Dine personlige forhold vil da gi deg en bedre kredittscore. Kredittscoren er den bankene bruker til å fastsette hvilke rentetilbud du får på forbrukslån. Med bedre score i dag, vil du som regel få bedre rentetilbud. Dersom du refinansierer i et nytt lån og innfrir det gamle, der dine nye renter er på 10,00% effektivt, sparer du kr 7 000 det første året, når lånet er kr 100 000. Med avdrag, synker gjelda og besparelsene blir noe mindre per år, men du skjønner hva vi vil frem til. På sikt betyr dette mye penger.

De månedlige gebyrene blir nok akkurat de samme, men du må betale etableringsgebyr for det nye lånet du bruker til å refinansiere med. Dette gebyret er i alle tilfeller så godt som irrelevant, da det er snakk om noen hundre kroner, i verste fall en tusenlapp.

Jo større gjelda er, desto viktigere blir det å hele tiden se på mulighetene til å skaffe seg lavere renter. OPP Finans og Bank Norwegian er blant de bankene som stort sett tilbyr de høyeste lånesummene. Derfra kan du få lån til refinansiering på hele kr 500 000 når dette skrives. For lånesummer på inntil kr 70 000, anbefaler vi at du ser nærmere på tilbudene fra Santander Consumer Bank. Banken tar ingenting i etableringsgebyr for summer som er såpass lave som dette.

Hvilke banker er best på refinansiering?

De fleste banker du finner omtaler av her på våre sider, har god erfaring med refinansiering av både kredittgjeld og små forbrukslån. Den beste måten å finne ut hvem som gir deg et godt tilbud, er å søke. Dette kan du også bruke finansagenter til. Da leverer du kun en søknad, og får flere tilbud i retur. Sammenligning er det som alltid lønner seg!

Vår erfaring er at de bankene som gir de beste tilbudene, som regel er de mest kjente. OPP Finans og Bank Norwegian er nevnt, det samme med Santander. Man bør også se på tilbudene fra nykommere som Komplett Bank og Nordax Finans. En av de bankene vi ser får mange positive tilbakemeldinger, er Ikano Bank. Her er den maksimale lånesummen lavere enn for enkelte andre banker, men Ikano gir ofte meget gode rentetilbud.

Av låneformidlere kommer vi aldri utenom Finansiering24, Lendo og Centum Finans, men det samme gjelder her. Se også på tilbud fra konkurrentene og benytt deg av muligheten til å motta flere tilbud uten å bruke ekstra tid.

Refinansiering selv om man har betalingsanmerkninger

Det finnes også aktører som spesialiserer seg på refinansiering. Den mest kjente er kanskje Zen Banking, som også har løsninger for de som har pådratt seg uheldige betalingsanmerkninger. Det er noe annerledes krav til slike kunder, og som regel må du ha stille med eller annen form for sikkerhet. Dette er som regel at banken tar pant i en bolig du eier, eventuelt annen eiendom. Har du ikke dette, vil det bli vanskelig å få lån i alle tilfeller.

De fleste som har pådratt seg betalingsanmerkninger, kan takke seg selv. Det er imidlertid forståelig at enkelte kan få betalingsproblemer fordi de ikke er nok observante på sitt eget forbruk og lignende. Derfor er det ekstra viktig at man er påpasselig med forbrukslån og kredittgjeld. Det beste er selvsagt å unngå inkassosaker og betalingsanmerkninger helt og holdent.

Dersom man merker at det blir tungt å klare de månedlige utgiftene, er det beste man kan gjøre å kutte i forbruket og samtidig prøve å redusere lånekostnadene. Å refinansiere er i så måte en god løsning. Dette kan man sørge for å få på plass, før betalingsproblemene inntreffer eller det hele går for langt. Purringer i postkassa er ofte et klart tegn på at det er på tide å ta tak!

Hvordan går jeg frem for å refinansiere?

Når du søker om refinansiering, gjør du dette i samme skjema som for forbrukslån hos de aller fleste bankene. Der finner du normalt en egen boks som skal hakes av for refinansiering, samt egne felt. I feltene må du oppgi hvilken gjeld det dreier seg om, summen og hvilken bank eller kredittselskap du har gjeld til. Ellers er søknadsprosedyren den samme som for vanlige forbrukslån.

Dersom søknaden blir akseptert, og du får innvilget et nytt lån, må du sende inn fullmakter til banken slik at disse kan gjøre opp gjelda for deg. Dette får du instruksjon om. Når banken har mottatt fullmaktene, betaler de ut den gamle gjelda, og du har i stedet fått et enklere, og ofte mye rimeligere lån å forholde deg til.